Hvordan ble verdens første vinterdekk oppfunnet?

I dag er det en selvfølge at man bruker vinterdekk om vinteren i Norge, og sommerdekk om sommeren. Det har slett ikke vært slik bestandig, siden vinterdekk bare har eksistert i mindre enn hundre år. Hvordan ble verdens første vinterdekk født?

Verdens første vinterdekk ble lansert allerede i 1934. Det var Finlands Gummifabrik Aktiebolag som produserte sitt første vinterdekk for lastebiler (såkalt vinterføredekk), fordi motorkjøretøy på denne tiden begynte å ta over for transport med hest og vogn.

- Veiene var i veldig dårlig forfatning, men varer måtte transporteres året rundt. Da antallet biler økte på 1930-tallet, økte også behovet for dekk til personbiler. I 1936 begynte derfor firmaet å produsere mindre vinterdekk for personbiler. Det første Hakkapeliitta vinterdekket forbedret grepet på vinterføre, men kunne også brukes om sommeren, forteller Pentti Eromäki, som har arbeidet i Nokian Tyres i 35 år.

På 1930-tallet var veiene dårlige og bilene var ikke så driftssikre som i dag. Derfor var det heller ikke på noen måte noen selvfølge at bilen holdt hele turen. Derfor var en slitesterk konstruksjon og godt grep på is- og snødekte veier de viktigste egenskapene for vinterdekk.

- Det var bare vinteregenskapene som var viktige for vinterdekk på den tiden. Det første vinterdekket hadde et helt nytt mønster med rette, tverrgående spor som ga bra grep på myke underlag som snø og leire. Hele idéen bak dekket var å gi optimalt grep på snødekte veier, forteller Juha Pirhonen, utviklingssjef i Nokian Tyres.

 

Først kom piggene, senere friksjonsdekk

Ettersom antallet biler på veiene fortsatte å øke, begynte man også å brøyte veiene om vinteren for å bedre fremkommeligheten. Ulempen med brøytingen var at veiene ble isete og glatte, og datidens vinterdekk ga ikke godt grep på den slags føre.

- På begynnelsen av 1960-tallet ble piggdekk med hardmetallpigger lansert. Man hadde også tidligere forsøkt å feste pigger i dekk, men ordinær produksjon av piggdekk startet først tidlig på 1960-tallet. I 1970-årene begynte myndighetene å regulere hvordan piggene skulle se ut for å redusere veislitasjen, sier Pentti Eromäki.

Antall biler økte raskt, og veiene ble betydelig bedre etter hvert med asfalt som fast dekke. Det ble også lettere å holde veiene fri for is og snø. Dette startet utviklingen av en annen type dekk, som ikke skulle være avhengig av lovbestemmelsene for vinterdekk.

- På 1970-tallet ble det første piggfrie vinterdekket utviklet. Det var et friksjonsdekk med en ny lamelleringsteknikk og nye, innovative gummiblandinger som ga meget bra vintergrep. Friksjonsdekk tilbød bedre komfort, siden dekklyden er meget lav, sier Pentti Eromäki.

En ting forandres ikke 

I dag finnes det ulike typer vinterdekk for ulike bruksområder, eksempelvis nordamerikanske, nordiske og sentraleuropeiske vinterdekk. Det handler om svært forkjellige dekktyper.

- Nordiske bilister vil ha vinterdekk som gir godt grep og er miljøvennlige, sier Juha Pirhonen.

Dagens veier ser helt annerledes ut enn på 1930-tallet, da produksjonen av vinterdekk startet. Også bilene så helt annerledes ut enn dagens modeller, men fremdeles har kjøretøy fire dekk. Vinterdekk har blitt til lavprofildekk, noe som innebærer at profilen har blitt bredere, og den indre diameteren har øket. Dagens biler stiller helt andre krav til dekk enn bilene på 1930-tallet.

- Dekkindustrien har bidratt til å forbedre bilenes kjøre- og grepsegenskaper. Dette er noe bilistene verdsetter. I løpet av de senere år har også miljøspørsmålene blitt viktige når det gjelder dekk og materialer som brukes i dekk. Viktige miljøegenskaper er også lav rullemotstand og lav dekklyd, sier Juha Pirhonen.

De siste tiårene har det skjedd store fremskritt med utviklingen av dekk. At datamaskiner har blitt et vanlig arbeidsverktøy har lettet dekktestingen. En ting har imidlertid ikke forandret seg gjennom årenes løp.

- Det finnes ingen maskiner som kan komme med nye idéer. Med andre ord er det fremdeles vi mennesker som fortsatt skal utføre det arbeidet som krever tankevirksomhet, sier Pentti Eromäki.