Fra verdens første vinterdekk til dagens piggfrie vinterdekk: Slik har vinterdekket utviklet seg

For ca. 80 år siden ble verdens første vinterdekk lansert. ”Kelirengas” (vinterføredekk) som var utviklet og produsert av Nokian Tyres var ett topprodukt i sin tid. For første gang hadde et dekk fått et grovt mønster som ga bra grep selv på snødekte veier.  Hvordan står dette produktet seg i konkurranse med dagens moderne piggfrie vinterdekk? Vi har sammenlignet ”Kelirengas” med testvinneren Nokian Hakkapeliitta R2.

Verdens første vinterdekk, som Finlands Gummifabrik lanserte i 1934, var en revolusjonerende nyhet på finske vinterveier. Tidligere hadde man kjørt på smale og snødekte vinterveier med noe som lignet sommerdekk. Foran bratte bakker var føreren derfor nødt til å stoppe for å legge på plundrete kjettinger for å kunne kjøre opp bakken. Verdens første vinterdekk hette ”Kelirengas”, og for første gang kom det et dekk med grovt mønster som ga vesentlig bedre vintergrep enn tidligere dekk hadde klart.

- ”Kelirengas” var utviklet først og fremst for at lastebiler skulle kunne ta seg bedre frem på snødekte veier. Dekkets tverrgående mønster grov seg ned i snøen lik beltet på en beltebil, noe som lettet fremkommeligheten i bakker, forteller Matti Morri, sjef for teknisk kundeservice i Nokian Tyres.

Gode kjøreegenskaper bare på snø er ikke nok for dagens vinterdekk. Da brøyting av veiene tok til for alvor, var resultatet at veiene ble isete, noe som stilte nye krav til vinterdekkene. Når man sammenligner ”Kelirengas med det nyeste Nokian Hakkapeliitta R2, så er forskjellene bare i gummiblanding og mønster enorme.

- Foruten godt grep for fremdrift, skal dagens vinterdekk også ha godt grep sideveis. Det symmetriske pilformete mønsteret på Nokian Hakkapeliitta R2 har meget gode selvrensende egenskaper selv i dyp snø, og gir i tillegg godt grep også på is og i sørpe, forteller Morri.

 

Mange nye råvarer

Selv om ”Kelirengas” var et unikt produkt for sin tid, så kan det etter dagens standard bare kalles vinterdekk takket være mønsteret. ”Kelirengas” hadde samme type stiv gummiblanding som sommerdekk har, så det var bare mønstersporene som ga vintergrep. I dagens vinterdekk gir gummiblandinger som er skreddersydd for vinterkjøring mye av grepsegenskapene. Et moderne vinterdekk inneholder mer enn hundre råvarer – ”Kelirengas” hadde bare en tredjedel av dette antallet.

- I gummiblandingen i Hakkapeliitta R2 finnes mikroskopiske partikler som ligner krystaller. De fungerer som innebygde pigger på isete veier, forteller Morri om utviklingen av vinterdekk.

I dag brukes både naturgummi og syntetisk gummi i piggfrie vinterdekk. Naturgummien fungerer stabilt ved skiftende temperaturer, noe som gjør slitebanegummiblandingen fleksibel og slitesterk. Mye av sotet er erstattet med silica, som forbedrer dekkets drivstoffeffektivitet og våtgrep betydelig. 

Hundre millimeter bredere

Dagens bilførere verdsetter helt andre sider ved et vinterdekk enn før, faktorer som ”Kelirengas”-sjåfører bare kunne drømme om på sin tid, eksempelvis gode kjøreegenskaper. Dekkene har også blitt bredere. Lastebildekket ”Kelirengas” var bare 190 millimeter bredt, mens dagens piggfrie vinterdekk Nokian Hakkapeliitta R2 kan ha en bredde på opptil 290 millimeter.

- Bredden øker kjørekomforten betydelig. Også utviklingen fra diagonal konstruksjon, som ”Kelirengas” hadde, til dagens  radialkonstruksjon har gitt store fremskritt for kjøreegenskapene.

Dagens moderne biler stiller helt andre krav til dekkene enn tidligere. Ved utviklingen av dekk må man blant annet ta hensyn til at dekkene skal fungere godt sammen med moderne førerstøttesystemer som antiskrens- og stabilitetssystemer.

Moderne vinterdekk gir betydelig sikrere kjøreegenskaper på vinterføre enn det gamle ”Kelirengas” kunne tilby. En ”Kelirengas”-sjåfør var nødt til å stole på egen kjørefølelse og sikten for å merke om underlaget var glatt. Dagens bilist kan utnytte komponenter som gir forvarsel om glatte veistrekninger og andre faktorer som kan påvirke kjøringen.

- En sak er likevel uforandret siden ”Kelirengas” ble lansert, nemlig været. Den gang som i dag brukes vinterdekk for å kunne kjøre under krevende og skiftende nordiske vinterforhold, sier Morri.