Vanlige spørsmål om EUs dekkmerking 

Generelt

Hva er hensikten med EUs nye dekkmerking? 
Hensikten med den nye europeiske dekkmerkingen er å øke individuell bevegelsesfrihet og sikkerhet innen transportnæringen og å styrke økonomisk og økologisk effektivitet. Derfor oppmuntrer man til å bruke dekk som forbruker mindre drivstoff, er sikrere og har lavere dekklyd. Hensikten med dekkmerkingen er å hjelpe forbrukerne til å ta riktige valg ved kjøp av dekk.

På hvilken måte er den nye dekkmerkingen til fordel for forbrukerne? 
EUs dekkmerking gjør valget av nye dekk enklere innenfor EU-området. Merkingen hjelper forbrukerne til å velge dekk av bedre kvalitet og dermed også sikrere dekk. Merkingen gir forbrukere, transportører og dekkforhandlere vesentlig og samlet informasjon om sikkerheten (våtgrep) og miljøpåvirkningen (rullemotstand og ekstern dekklyd). I tillegg til disse tre egenskapsklassene finnes det andre faktorer som påvirker sikkerhet, ytelse og miljø og som det også bør tas hensyn til. For å kunne kjøre sikkert, er det viktig å velge riktig type dekk for de aktuelle kjøreforholdene.

Hvor får man mer informasjon om den nye merkingen? 
Det finnes mange informasjonskilder. Klassifiseringsinformasjon finnes blant annet på et klistremerke som sitter på dekket, på et informasjonsark ved dekket, på dekkprodusentens prislister, på hjemmesider eller det skriftlige tilbudet dekkforhandleren gir. Man kan også få informasjon før kjøpet hos dekkforhandleren og på kvitteringen man får etter kjøp.

Når trer den nye dekkmerkingen i kraft?
EUs dekkmerking blir obligatorisk fra og med november 2012. Den nye dekkmerkingen gjelder dekk produsert etter 1. juli 2012 til følgende kjøretøy som er godkjent for trafikk på offentlig vei: Personbiler, 4x4-biler, lette lastebiler, samt dekk til lastebiler og busser. Dekkmerkingen gjelder ikke piggdekk, reservedekk eller dekk til konkurransekjøring eller veteranbiler.

Når kan forbrukere konkret se den nye dekkmerkingen? 
De nye klassifiseringsmerkingene finnes på dekkprodusentenes hjemmesider og reklamemateriell fra og med juli/august 2012. Hos dekkforhandlere er informasjonen synlig fra begynnelsen av november 2012. Dersom dekket demonstreres for forbrukere, må det enten ha et klassifiserings klistremerke som dekkprodusenten har festet på dekket, eller et informasjonsark som dekkprodusenten har laget i direkte tilknytning til dekket.

» Til toppen av siden

Dekkegenskaper

» Til toppen av siden

Hvilken informasjon gir dekkets ulike egenskaper til forbrukeren? 
Rullemotstanden påvirker bilens drivstofforbruk og dermed også miljøet. Våtgrep er en viktig sikkerhetsegenskap og gir også informasjon om dekkets bremsegrep på vått underlag. Også dekkets eksterne lyd påvirker miljøet.

Hvordan kan bilføreren selv påvirke egenskapene som er klassifisert i EUs dekkmerking? 
Førerens kjørestil og riktig lufttrykk i dekkene er noen av de viktigste faktorene som påvirker sikkerhet og økonomi ved bilkjøring. Feil kjørestil og for lavt lufttrykk kan raskt ødelegge dekkenes våtgrep og drivstofføkonomien. For lavt lufttrykk øker dekkslitasjen, rullemotstanden og dermed også drivstofforbruk og CO2-utslipp. En ansvarlig bilist er alltid kjent med hvilke egenskaper bilens dekk har for å kunne holde sikker avstand til forankjørende bil, og for å kunne ha riktig hastighet uansett føre.

Hvorfor er det viktig å oppnå visse klassifiseringer? 
EUs dekkmerking vil i fremtiden påvirke forbrukernes dekkvalg. Gode klassifiseringer påvirker spesielt valget av sommerdekk. Når det gjelder vinterdekk, kan klassifiseringen gi feil signaler. Den nye dekkmerkingen tar for eksempel ikke hensyn til de virkelige vinterforholdene som er typiske for Norden. Under krevende og skiftende vinterforhold er dekkenes is- og snøgrep de viktigste sikkerhetsegenskapene. Dekkets våtgrepsklassifisering viser ikke hvordan et vinterdekk passer til nordiske vinterforhold.

Rullemotstanden påvirker drivstofforbruk og CO2-utslipp. Hva menes med rullemotstand? 
Med rullemotstand menes den energi som går med når dekkets form endrer seg ved kontakt med veien. Dekkets konstruksjon og materialvalg påvirker denne formforandringen og energimengden som kreves. Som eksempler på faktorer som øker energiforbruket kan nevnes dekkets temperatur, lufttrykk, akseltrykk, dekkslitasje og luftmotstanden som avhenger av hastigheten. Selv 0,5 mm vann under dekket kan øke luftmotstanden med opptil 50 prosent. Rullemotstandens andel av bilens drivstofforbruk er opptil ca 20 prosent. Jo lavere rullemotstand, desto lavere drivstofforbruk. Riktig dekkvalg og en rolig kjørestil reduserer CO2-utslippene betydelig. En bil med topp økonomiske dekk i klasse B forbruker ca 0,1 liter mindre drivstoff pr 100 kilometer enn et dekk i klasse C.

Hva menes med dekkets våtgrep, og hvordan kan man bedømme dette? 
Med våtgrep menes det grepet dekket gir på våt vei. I dette inngår også i praksis eksempelvis kortere bremsestrekning på våt vei, og bedre kjøreegenskaper eller mer stabile styreegenskaper på våt vei. I henhold til dekkmerkingen kan våtgrepet for et personbildekk måles på to måter. I begge tilfeller sammenlignes dekket med et referansedekk. I den første testen bremses bilen på vått underlag. Den andre mulige testen er såkalt ”skip trailer test” (friksjonsverditest) der man måler friksjonen mellom dekk og underlag.

Hvor viktig er våtgrepet? 
Våtgrep er en viktig sikkerhetsfaktor, spesielt for sommerdekk. Det viser hvor gode kjøreegenskaper et dekk har på våt vei. EUs nye dekkmerking viser dekkets bremsestrekning fra 80 km/t på våt asfalt. Eksempelvis er forskjellen mellom bremsetrekning for dekk i klasse A og klasse F opptil mer enn 18 meter – ca fire billengder eller en busslengde. Forskjellen på bremsestrekning mellom dekk i klasser etter hverandre er en billengde (3 – 6 meter).

Hvor viktig er ekstern dekklyd? 
Forskjellen på dekk som i EUs dekkmerking har fått en lydstrek eller tre lydstreker er enorm. Et dekk med tre lydstreker kan lage opptil seks decibel mer lyd enn et dekk som har fått én lydstrek. Dette betyr at det dårligere dekket er ca fire ganger mer støyende enn det stillere dekket. Dekklyden henger i stor grad sammen med veioverflaten. Decibelverdi viser ikke hele sannheten. Eksempelvis har alle dekk høy dekklyd om våren, når asfaltveiene er grove.

» Til toppen av siden

Tester og pålitelighet

» Til toppen av siden

Hvordan defineres og testes egenskapene i henhold til dekkmerkingen: Drivstofføkonomi, våtgrep og ekstern dekklyd? 
De nye dekkklassifiseringene defineres ved hjelp av nøye spesifiserte tester. Hver dekkprodusent har selv ansvar for bedømmelse og klassifisering av sine dekk. I egenklassifiseringen benyttes UNECEs (den økonomiske kommisjonen for Europa) nøye definerte testmetoder. Våtgrep og ekstern dekklyd testes under virkelige forhold ved hjelp av såkalte outdoor-tester. Rullemotstandstesten, som viser dekket drivstofføkonomi, gjennomføres ved hjelp av testmskin innendørs (indoor-test).

Hva kan man gjøre dersom man har mistanke om at et dekk ikke har fått riktig klassifisering? 
Nasjonale myndigheter overvåker at regler følges og at alle dekk som merkingen omfatter faktisk blir merket. Hvert medlemsland i EU skal organisere overvåking og straffe overtredelser. I Norge er det foreløpig ikke avklart hvem som skal overvåke dekkmerkingen. Kontrollen er viktig for at dekkmerkingen skal bli vellykket og troverdig. Bare med effektiv kontroll kan man sikre at forbrukere, transportører og dekkforhandlere får korrekt informasjon. Målet er at ingen skal kjøpe dekk av dårlig kvalitet og som har dårlige kjøreegenskaper.

Viser dekkmerkingen alle viktige opplysninger som kan gjøre valget av dekk enklere? 
De tre kriteriene i EUs dekkmerking er et godt utgangspunkt, og de er viktige faktorer for å vise hvor sikkert og miljøvennlig et dekk er. Det finnes imidlertid en hel del andre faktorer man også bør ta hensyn til ved vurderingen av hvor godt et dekk er, for eksempel dekkets kjøreegenskaper på våte og tørre veier, dekkets isgrep, vannplaningsegenskaper og slitestyrke. Nokian Tyres benytter over 300 ulike standardiserte tester ved utvikling av nye dekk.

Vil man snart lansere dekk med den beste klassfiseringen, A, for drivstoffeffektivitet og våtgrep? 
Det er vanskelig å gjette, men trolig ikke. Den nye klassifiseringen er meget utfordrende. Et dekk er alltid et kompromiss av ulike egenskaper. Visse egenskaper kan være i motstrid med hverandre: Når man forbedrer en egenskap, forverres en annen egenskap. Slik er det for eksempel når det gjelder is- og våtgrep for vinterdekk.

» Til toppen av siden

EUs dekkmerking og vinterdekk

» Til toppen av siden

Hvordan dekker den nye dekkmerkingen vinterdekk? 
Dekkmerkingen gjelder bare for piggfrie vinterdekk, og ikke for piggdekk. Dekkmerkingen bør ikke benyttes ved valg av  vinterdekk. Da kan uavhengige vinterdekktester i motormagasiner og dekkforhandlere gi bedre informasjon. Nordiske piggfrie vinterdekk er utviklet for nordiske vinterforhold med is og snø. Sentraleuropeiske piggfrie vinterdekk er utviklet for rask kjøring på tørre veier på bekostning av isgrepet.

Bør man velge vinterdekk etter våtgrepet? 
Nei. Spesielt for nordiske vinterdekk er våtgrep overhodet ikke den viktigste sikkerhetsegenskapen. Et vinterdekk med godt våtgrep gir dårlig isgrep, og er ofte utviklet for sentraleuropeiske forhold med milde vintre. Dekkmerkingen gir ikke riktig informasjon for nordiske bilførere som kjører under skikkelige vinterforhold. Merkingen kan til og med være villedende og i verste fall sette trafikksikkerheten på spill. Det er alltid viktig å ha riktig dekktype som er sikker under de aktuelle kjøreforholdene.

Hvor kan forbrukeren hente pålitelig og variert informasjon om dekk? 
Det er en god idé å prate med en dyktig dekkforhandler, lese markedsinformasjonen fra dekkprodusentene, gå inn på dekkprodusentenes hjemmesider og i tillegg lese dekktester i uavhengige motormagasiner, der man tester titalls ulike egenskaper. For sikker kjøring er det viktig å velge riktig type dekk for de aktuelle kjøreforholdene.

» Til toppen av siden

Informasjon om EUs dekkmerking

Målsettiingen er å øke trafikksikkerheten, miljøeffektiviteten og økonomien gjennom å få så mange som mulig til å begynne å bruke sikre, og drivstoffeffektive dekk med så lav dekkstøy som mulig.

Hente brosjyre